Hva er krypto? En nybegynnerguide til digitale valutaer og blokkjede

For ikke så lenge siden kunne det ta dager, uker og til og med måneder å sende en melding over hele kloden – eller til og med mellom byer. I dag, takket være internett, kan vi utveksle meldinger og filer over hele kloden på sekunder uten å tenke så mye over det.

Det samme gjelder for å oppbevare og sende penger. Vi er vant til at midlene våre utstedes og kontrolleres av en myndighet – det være seg sentralbanker, myndigheter eller begge deler. Frem til nylig måtte vi hanskes med gebyrer, forsinkelser og en generell mangel på handlefrihet over våre pengebeholdninger. Men hvis du tenker over det, er penger data. Hvorfor skulle vi ikke fritt kunne beholde dem og utveksle dem uten gatekeeping og tilsyn?

Ville det ikke åpne opp enorme perspektiver for hvordan folk handler, driver bedrifter og bare kommuniserer på daglig basis? Svaret er – ja, det ville det ... og det har det faktisk allerede gjort. Kryptovalutaer entret scenen tilbake i 2009 og gjorde alt dette til virkelighet.

I denne guiden skal vi gå gjennom hver brikke i dette puslespillet for å hjelpe deg å forstå kreftene som omformer internett og finans slik vi kjenner det.

Hva er krypto? Det store paradigmeskiftet

Vi er vant til å oppbevare kontanter i en bank som overvåker hver transaksjon. Men hva om du kunne oppbevare digitale eiendeler direkte og sende dem hvor som helst i verden uten å rapportere til noen? Vel, det er fullt mulig nå, takket være krypto. Det endelige målet er enkelt: å la hvem som helst lagre og overføre verdi digitalt uten å stole på noen sentral myndighet som en bank eller regjering. Ingen ID-er, ingen passkontroller – bare full frihet og anonymitet til å oppbevare og overføre eiendeler på en måte du synes passer.

Denne typen digital frihet muliggjøres av blokkkjedeteknologi. Et blokkjedenettverk er i utgangspunktet et verktøy for journalføring. Det blir ofte referert til som en "distribuert hovedbok", noe som stemmer. Blokkjeden lagrer alle operasjoner – bevegelser av eiendeler – som en kontinuerlig kjede av sammenkoblede datablokker. Derav navnet blokkkjede.

Blokker er sammenkoblet med en unik hash. Hver ny blokk inneholder hashen fra den forrige, noe som gjør postene sømløse og uforanderlige. Dermed er blokkjedenes hovedfunksjon å holde oversikt over alle transaksjoner som noen gang er gjort i nettverket – omtrent som bankens eller meglerens regnskapsfører. Vrien ligger i hvordan nettverket nærmer seg å legge til og verifisere oppføringer.

Vi vet at tradisjonelle banker og myndigheter er de eneste postholderne for sine respektive valutaer. Som bruker har du ikke noe å si i hvordan postene opprettes og endres – du kan bare akseptere de vilkårene og reglene som pålegges deg "ovenfra".

Blokkjede er noe helt annet. Den drives av et distribuert nettverk av uavhengige validatorer – "noder" – som kollektivt verifiserer og lagrer hver transaksjon, uten noen sentral enhet som bestemmer. For at en ny oppføring skal godkjennes, må det være en kollektiv avtale – også kjent som nettverkskonsensus – om at oppføringen faktisk er gyldig. Når en oppføring er lagt til, kan den ikke slettes eller endres – med andre ord, den er uforanderlig.

Dermed er alle historiske transaksjoner på en blokkjede uforanderlige, lagret permanent og 100 % transparente. Du kan laste opp en blokkjede-tracker og bla gjennom alle transaksjoner som noen gang er gjort i nettverket. Du vil se lommebokadressene, eiendelene og beløpene deres. Men du vil aldri vite personene bak operasjonene, ettersom blokkjeden er anonym.

Til syvende og sist er det faktum at du kan stole på blokkjede for tillitsløs, autonom journalføring grunnlaget for verdien av enhver kryptovaluta.

Hvordan Bitcoin fungerer: Grunnlaget for digital valuta

Overalt hvor det er snakk om kryptovaluta, er det snakk om Bitcoin, og la oss fylle deg inn i det først. Bitcoin (BTC) er opphavsmannen til alt som har med krypto å gjøre. Det er den første kryptovalutaen som noen gang er lansert, sammen med det selvtitulerte blokkjedenettverket. Den originale Bitcoin Whitepaperen ble publisert i 2009 av en anonym figur kjent kun som Satoshi Nakamoto. Den dag i dag vet ingen sikkert hvem Satoshi var (eller var).

Bitcoin-hvitboken foreslo en banebrytende visjon for digitale penger du kan veksle direkte med hvem som helst, når som helst, uten at en bank eller myndigheter kommer i veien. Det var Bitcoin som la kildekoden til den aller første fullt operative modellen av et blokkjedenettverk. Kort tid etter publisering ble nettverket utviklet og lansert av en gruppe entusiastiske utviklere, og det var der tingene begynte å rulle.

Bitcoin-blokkjeden kjører på en Proof-of-Work (PoW)-konsensusmekanisme, der "minere" (aktive nettverksdeltakere) bruker maskinvarens datakraft til å løse komplekse matematiske gåter. Nettverket sender ut en slags "gåte" eller oppgave – for å finne ut den unike hashen til den neste transaksjonsblokken som skal godkjennes. Noden som finner ut den forespurte hashen, får godkjenne transaksjonene og legge til blokken i postene. Som takk belønnes noden med transaksjonsgebyrene som er betalt innenfor blokken. Prosessen går kontinuerlig, ettersom disse blokkene er koblet sammen i en endeløs kjede.

Som du kanskje har gjettet, er det å drive et PoW-nettverk i utgangspunktet et rotterace av datakraft, og det setter ikke akkurat miljøet først. Så den er skikkelig røykvarm når det gjelder energiforbruk – sannsynligvis den største ulempen.

Når du eier Bitcoin, lagrer du den i en kryptovaluta-lommebok – et verktøy som inneholder to nøkler: din offentlige nøkkel (adressen til lommeboken din) og din private nøkkel (ditt digitale passord). Den offentlige nøkkelen lar deg motta Bitcoin til adressen din, mens den private nøkkelen lar deg sende bitcoins fra den.

Trikset er at blokkjeden ikke "kjenner" deg – den lytter bare til den private nøkkelen, som teknisk sett kan holdes av hvem som helst. Så hvis du mister den private nøkkelen din, vil alle som får den neste ha full tilgang til og kontroll over lommeboken din. Det finnes ingen støttelinje i blokkjeden, så det er ditt ansvar, uansett vær, å holde de private nøklene dine unna nysgjerrige øyne.

Ethereum, smarte kontrakter og utviklingen fra PoW til PoS

Det nest mest innflytelsesrike navnet innen krypto etter Bitcoin er selvfølgelig Ethereum, som ble grunnlagt av Vitalik Buterin og lansert i 2015. Ethereum bygde på samme grunnlag som Bitcoin, men introduserte en verdensendrende innovasjon: smarte kontrakter.

Buterin lurte på: kan vi ha et blokkjedeøkosystem som ikke ville dreie seg om ett enkelt aktivum, og som ville tillate brukere å utvikle og lage sine egne tokens og applikasjoner? Ethereum – og spesielt smarte kontrakter – kom som et definitivt "ja" på disse spørsmålene.

Se for deg en salgsautomat – du setter inn penger, tar et valg og får maten din automatisk. Det er smarte kontrakter i et nøtteskall: "hvis-så"-avtaler kodet rett inn i blokkjeden, og kjører helt uten mellommann. Så, i en smartkontrakt for utlån, for eksempel, kan du automatisk motta kryptovaluta hvis du stiller nok sikkerhet – ingen bankgodkjenning nødvendig.

Proof-of-Stake (PoS)-konsensus

I lang tid siden starten pleide Ethereum å kjøre på Proof-of-Work (PoW)-konsensus – akkurat som Bitcoin. dApps og smarte kontrakter krevde imidlertid effektivitet, noe som krevde en helt ny tilnærming til transaksjonsbehandling. Det var da Proof-of-Stake (PoS) kom på scenen.

I PoS-nettverk "staker" validatorer kryptovalutaen sin som sikkerhet for å bekrefte transaksjoner. Slutt på å bruke beregningsmuskler for å løse matteproblemer, slutt på å forurense atmosfæren. Validatorer velges nå basert på hvor mye krypto de har satset. Dette gjør PoS angivelig 95 % mer miljøvennlig enn PoW. Det finnes lotterilignende mekanismer på plass for å forhindre monopolisering av beslutningstaking. Ethereum begynte overgangen til PoS sent i 2020, og sa farvel til ETH-mining.

DeFi og dApps: Et nytt internett drevet av blokkjede

Sammen med andre smartkontraktnettverk skapte Ethereum en helt ny verden av desentraliserte applikasjoner (dApps). DApps fungerer akkurat som vanlige apper, men med en vri. I stedet for sentraliserte servere kjører de direkte på blokkjeden.

Totaliteten av alle DApp-er utgjør det som kalles DeFi – forkortelse for desentralisert finans. Det er en stadig voksende sektor av Finansielle tjenester drevet utelukkende av kryptovalutaer og blokkjede. Gjennom DApps lar DeFi-markeder folk låne, låne ut og handle eiendeler direkte med hverandre, ved å bruke blokkjede som grunnlag for samhandlingene sine. Tenk deg å tjene renter eller sikre et lån uten å noen gang sette foten i en bank – det er det DeFi fintech handler om.

Men dApps er ikke begrenset til bare finans. Du kan ha en DApp av så å si alle slag – et sosialt nettverk, en underholdningsplattform, en kreativ tjeneste eller til og med et videospill. Vrien er – du gjettet riktig – dApper kjører utelukkende på blokkjede. Men hvordan skiller de seg fra tradisjonelle apper, lurer du kanskje på? La oss gå gjennom noen eksempler.

Blokkjededrevne sosiale nettverk og metavers gir brukere kontroll over sine egne data – et kjærkomment avbrekk fra sentraliserte selskaper som tjener på personlig informasjon. I blokkjedespill kan spillere handle gjenstander i spillet og tjene digital valuta gjennom spilling, med eierskap som lever på blokkjeden. Kunstnere kan selge digitale samleobjekter (NFT-er) eller tjene royalties automatisk, og kutte ut tradisjonelle mellomledd. Listen fortsetter. Du kan ha praktisk talt alle typer applikasjoner, med den vrien at du har full kontroll over eiendelene dine.

Kort sagt, ideen bak DeFi-markedet er å desentralisere kontrollen og sette brukerne i sentrum for prosessen. Mens vi snakker, former dApps et internett som er mer åpent, brukerdrevet og sensurbestandig enn det vi er vant til. Sluttmålet med DeFi-applikasjoner er å skape Web3 – et digitalt økosystem der du – brukeren – har reell kontroll over ditt online fotavtrykk, pengene dine og opplevelsen din.

CeFi vs. DeFi: Sentralisert og desentralisert finans forklart

På dette tidspunktet lurer du kanskje på hvordan du kjøper og selger krypto. Når det gjelder finansielle tjenester (meglere, børser osv.) er det to hovedmåter å samhandle med krypto: Sentralisert finansiering (CeFi) og Desentralisert finansiering (DeFi).

CeFi-plattformer, også kjent som sentraliserte børser (CEX), inkluderer mange navn du sannsynligvis allerede har hørt: Coinbase, Binance, ByBit, Kraken, Gemini, Crypto.com, Gate.io, og så videre. Disse plattformene fungerer mye som tradisjonelle banker. De gir investorer og tradere tilgang til kryptolikviditet, men er også regulerte og sentraliserte.

Med sentraliserte børser er det de som teknisk sett holder på kryptoen din. Du må bekrefte ID-en din, og i utgangspunktet ansette en mellommann for å administrere eiendelene dine. For investorer og tradere gjør de onboarding og UX enkelt. Avveiningen er at når du bruker en sentralisert kryptobørs, må du oppgi dataene dine (KYC). I tillegg er du avhengig av en sentral myndighet, som kan være utsatt for endringer i retningslinjene. Hvis stedet du er registrert på tilfeldigvis er sanksjonert eller utestengt fra verdensomspennende markeder, kan CEX-kontoen din være i trøbbel.

I motsetning til dette tilbyr DeFi kryptobørser alle de samme mulighetene – investering og handel på børser, utlån, låne eiendeler, osv. – men uten mellommann involvert. I stedet for å stole på en tredjepart, samhandler du direkte med smarte kontrakter på blokkjeden ved hjelp av blokkjede-lommeboken din. Dermed, i stedet for å stole på en megler, er du liksom din egen megler. Du har full varetekt over eiendelene dine og full kontroll over dine økonomiske aktiviteter uten at noen dikterer hva du skal gjøre og hvordan.

Hovedbegrensningen med DeFi er mengden ansvar og kontroll du påtar deg. Alle fordelene er 100 % opp til deg, men det samme gjelder dine potensielle tap. Mist nøklene dine eller rotet til en transaksjon, og disse midlene er borte for godt. Så det å bygge et sikkerhetsnett er helt og holdent på dine skuldre, og bare dine. I desentralisert finans er det ingen støttelinje for å få tilbake midlene dine. Så for å navigere i DeFi må du kjenne til blokkjeden, eller enda bedre, være bevandret i det. Men når du først har fått taket på det, er kontrollnivået du får ganske utrolig, og for mange er det et punkt uten vei tilbake.

Så, hvis du er ny innen krypto og ønsker en enklere start, kan sentraliserte børser tilby en enklere vei inn. DeFi, derimot, tilbyr uendelig mye mer fleksibilitet og gir deg full kontroll; men krever litt læring for å navigere.

Så, hvilket felt – CeFi og DeFi – tror du at du trives med? Svaret koker ned til hvor mye kontroll, forvaring og tillit du er villig til å ha – eller handle for enkelhets skyld. Sentraliserte børser gjør ting enkelt – de håndterer de vanskelige teknologiske tingene for brukeren. Men med den bekvemmeligheten kommer tillit: plattformen har ansvaret for eiendelene dine, ikke deg. DeFi, derimot, tilbyr åpenhet og selvsuverenitet og krever litt mer teknologisk kunnskap og en vilje til å håndtere ting på egenhånd.

Oppsummering: En modig ny verden av finans og teknologi

Krypto snur på manuset om hvordan vi samhandler med penger. Det er ikke bare enda en betalingsmetode eller et investeringsmiddel; det er en revolusjonerende teknologi som gir deg fullt eierskap over eiendelene dine uten å være avhengig av en bank – eller noen mellommann, for den saks skyld. "Dine nøkler, dine mynter" er mottoet for hele systemet – et system der du har kontrollen. Ingen tredjeparter, ingen portvoktere, bare deg og lommeboken din, og et uendelig hav av økonomiske muligheter.

For de som verdsetter det nivået av kontroll og er klare til å dykke ned i det, åpner krypto døren til et finansielt system som er helt på dine premisser. Det handler ikke om å erstatte banker for alle, men om å ha et alternativ som prioriterer åpenhet, sikkerhet og uavhengighet. Enten du omfavner det eller ikke, kommer det ned til dette: hvor mye vil du stole på andre kontra å ta tøylene selv? Med krypto er valget endelig ditt.